Veier i Oppegård : kirkeveien Sætre-Bekkensten

 

 Ropestua på Sjeisenåsen. (Foto: Egil Wenger)

Egil Wenger, Oppegård historielags medlemsblad nr 1/2001

Som hovedtemaet i bladet tilsier – det er vel kjent at Oppegård kommune, eller Oppegård Annex, som det het før 1915, i alle tider har spilt en sentral rolle som vert for sti og vegføringer mellom befolkningskonsentrasjoner nord og sør for oss, og for den saks skyld, for trafikk fra det sentrale Norge og til øvrige Norden og Europa.

I øst-vest retning har ikke sti- og veiføringene vært særlig betydningsfulle utover lokal bruk. Det er i dag i hovedsak bare en vei av betydning på tvers gjennom kommunen, mellom Mastemyr i nordvest og Fløysbonn/Europaveien i øst. I tidligere tider hadde denne veien en mer kronglete trasé enn i dag. Men det får bli et tema til senere bruk.

Trolig minst 900 år gammel

I eldre tider var veitraseen på tvers fra Sætre- og Greverud-området i sørøst, ned mot Flåtestad, over Gjersjøen, og opp til kirken på Svartskog, svært viktig. Det er påvist flåtefeste både på Flåtestad og på Kurud-siden. Denne overfarten var i bruk før Svartedauden, trolig helt tilbake til tiden da den første kirken ble reist på Svartskog rundt år 1100. Derfor er dette også en oldtidsvei.

Etter at båt ble tatt i bruk, ble overfarten flyttet noe lenger sør, nedunder Sjeisenåsen. Der er det tydelige rester etter et bryggefeste. Steinsettingen ligger ca 2 m over vannflaten, etter at vannstanden i Gjersjøen ble senket i 1920-årene. Jernbolter etter treverket som utgjorde selve brygga, synes over vannflaten. Fra brygga kan en stedvis se spor etter stien opp til Sjeisenåsen, hvor «ropestua» (vakthus) fortsatt står, og utgjør en del av en bolig i dag. På anrop fra Flåtestadsiden gikk vakta de 100-150 meterne ned til brygga for å sette over og hente passasjerer fra den andre siden.

Under de «nye» veiene

Fra fjellknausen som brygga lå på, kan en følge sporet etter veien til kirken innover i terrenget mot Kurud gård, den blir borte der Gamle Mossevei går på en kulvert over det lille dalføret. Veien har gått omtrent i gårdsveien opp til Kurud, over tunet på gården, og videre over innmarka langs en bekk (tilsådd i dag), opp til «Kirkeleet», hvor veien igjen kan identifiseres i terrenget.

Ved hjelp av noen få spor i et ikke ryddet terreng, kan den gamle veitraseen følges opp til E18, som dessverre bare kan krysses ved en rør-undergang ca 100 m lenger sør.

Rytterkleiva

Når man finner igjen sporene etter veien ovenfor E18 – den er noe tydeligere her, og til dels ryddet, - går veien inn i brattere terreng, og straks er man inne i den såkalte «Rytterkleiva», ti sammen et par hundre meter bratt stigning. Veitraseen er påvist ved hjelp av folk som har benyttet den i den siste tiden den var i bruk.

Austagrenda

Vel oppe på åsen flater terrenget ut og vi kommer inn i et skogsområde med mange tegn på tidligere bosetting. Navnet «Austagrenda» er fortsatt brukt om dette skogsområdet. Etter noen hundre meter kommer vi opp mot en av steinmurene på Svartskog, passeringsstedet for ferdselsfolk, litt nord for lysløypetraseen. Her går veien igjen over dyrket mark, men kan påvises på nytt før vi kommer opp på Roald Amundsens vei hundre meter nord for kirken.

I bruk frem til vår tid

Kirkeveien er her beskrevet slik den ble benyttet etter Svartedauden, og opp til ca 1920, da det ble opprettet en «interimskirke» i Oppegård Syd, og det ikke lenger var nødvendig for folk øst i bygda å reise til kirke på Svartskog. Det er likevel ingen tvil om at veien fra flåteoverfarten på Gjersjøen til kirkestedet på Svartskog fulgte samme trasé også før Svartedauden.

Synlig på flyfoto

Veien er funnet inntegnet på kart fra 1799, 1805, 1822, 1844 og videre på nye kart. På flyfoto fra 1920-årene kan veitraseen følges i terrenget.

Arbeid for bevaring

Historielaget arbeider med å få veitraseen påvist som kulturminne, slik at et eventuelt anlegg av golfbane på jordene ved Kurud gård kan ta hensyn til og bevare selve traseen for alminnelig ferdsel til fots.